brake - Det Norske Akademis ordbok

brake

verb

MODERAT BOKMÅLbraket, braket, braking

preteritum

braket

perfektum partisipp

braket

verbalsubstantiv

braking

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bra:`kə]

ETYMOLOGI

av norrønt braka; se brak; beslektet med brekke, bråke og bråke

BETYDNING OG BRUK

lyde med sterk larm

EKSEMPLER

SITATER

ilden gnistred og braged

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 173)

| sprake
uveiret bragede omkring os

(Bernhard Herre En Jægers Erindringer 55 1850)
det bragede og knagede

(Jonas Lie Rutland 66 1880)
en bragende fosselarm

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 348)
himlen kjørte med bragende vogne over dem

(Jonas Lie Gaa paa! 231 1882)
under middagen begynte det å brake av sterke ord

(Vilhelm Dybwad Glade minner fra spredte år 71 1950)
plutselig braker det høyt under meg

(Atle Rekaa Myk. Skarp LBK 2004)
Hedda og Tracey kunne komme til å brake sammen i en voldsom kamp

(Marita Liabø Mafia LBK 2004)

| jf. sammen
det [dvs. toget] dundrer og det braker når det går

(Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 18 2015)

| i «Togvise»

UTTRYKK

brake løs

begynne med larm

; sette inn

| jf. løs

applausen braket løs
da desserten og champagnen kom, braged af og til en latter løs, saa det klirred

(Thomas Krag Ada Wilde 277 1896)

overført

begynne (med fynd og klem)

i morgen braker det løs med ny sesong i eliteserien
det [var] begyndt at sortne mod sydøst, og vi skjønte, at nu snart skulde det endelig brage løs

(Otto Sverdrup Nyt Land I 403 1903)
festivalen braket løs dagen etter

(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)