brake
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; braken, braker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
braken
ubestemt form flertall
braker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra:`kə]
ETYMOLOGI
til brake, grunnbetydning 'det som braker eller spraker i ilden'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
de gik i vaat brake og blaabærris