Det Norske Akademis Ordbok

bramfri

bramfri 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`m:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd bram
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 beskjeden og fri for skryt
; liketil
 | jf. bramfull
SITATER
  • bramfri, men ærlig og trofast virken [vil] dog altid tilsidst … naa frem og finde sin løn
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 26 (1873))
  • de går sin gang i bramfri stilhed
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 250)
  • [du] bar bramfri dagens slit, det ingen ser
     (Hans E. Kinck Driftekaren 164 1908)
  • han [gikk] vel der i skyggen som en stille, bramfri lærd og røgtede sin dont
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 183)
  • under krigen utførte hun stille og bramfritt et strålende arbeide for landsmenn i nød
     (Aftenposten 1954/365/2/2)
  • han er bramfri, jevn og enkel
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2 
i nyere bruk, især som adverb
 uten omsvøp
; rett frem
EKSEMPEL
  • uttale seg bramfritt om ethvert emne
SITATER
  • vi krever rene omgivelser og er villige til å betale, sier Unge Høyre enkelt og bramfritt
     (Aftenposten 08.11.1972/4/1)
  • [NN] har uttrykt seg usedvanlig bramfritt og fremfor alt klart i økonomisk vanskelige spørsmål
     (Aftenposten 08.12.1987/66/8)
  • bramfrie ord, grove vitser, sannferdige anekdoter
     (Dag Solstad Roman 1987 12 1987)
  • en stil så bramfritt banal at den støter alle, og derfor ingen
     (Ragnhild Brochmann Stygt og pent 191 2023)