Det Norske Akademis Ordbok

brandenburg

11 treff

  • brandenburger

    substantiv person fra Brandenburg i Tyskland, flettet skulderdistinksjon (i gull, i sølv eller sort) på uniform ...
  • embetsstat

    substantiv embetsmannsstat ...
  • brandenburgsk

    adjektiv som gjelder eller kommer fra Brandenburg ...
  • luftgitarmesterskap

    substantiv mesterskap i spilling på luftgitar ...
  • gjenbegravelse

    substantiv det å (grave opp og) begrave på nytt ...
  • kurfyrstelig

    adjektiv som gjelder, er typisk for kurfyrster ...
  • kurfyrstedømme

    substantiv tysk fyrstedømme hvis statsoverhode har kurrett ...
  • markgreve

    substantiv adels- og fyrstetittel jf. marki ...
  • kurfyrste

    substantiv tysk fyrste med rett til å delta i valg av keiser ...
  • forfølge

    verb følge (etter), følge etter, ramme jage og straffe (pga. etnisitet, religiøse, politiske overbevisninger e.l.), beskjeftige seg med (noe) (inntil det er sluttf&o...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt