bulte
verb
BØYNINGbultet, bultet, bulting 
preteritum
bultet
perfektum partisipp
bultet
verbalsubstantiv
bulting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`ltə]
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. svensk bulta 'klappe, hamre, slå, banke'; i denne betydningen avledet av bult
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
banke
; dunke
SITATER
-
hjertet bultet og slog under blusen
-
hun kom bultende opover trappene(Samtiden 1930/513 Gunnar Reiss-Andersen)
-
mitt hjerte bultet