Det Norske Akademis Ordbok

"bundet sammen"

60 treff

  • sperrmort

    substantiv mort bundet sammen to og to i sperre ...
  • kjedehus

    substantiv et(hvert) av flere like hus bundet sammen med garasjer eller boder jf. rekkehus ...
  • karbonkjede

    substantiv atomer av karbon som er bundet sammen i kjede jf. alifatisk ...
  • disulfid

    substantiv kjemisk forbindelse som inneholder to svovelatomer bundet sammen med en kovalent binding (disulfidbinding) ...
  • kjedemolekyl

    substantiv molekyl hvor atomene eller atomgruppene er bundet sammen i kjeder jf. polymer ...
  • kobberfast

    adjektiv boltet, bundet sammen med bolter eller nagler av kobber til forskjell fra jernfast ...
  • bastmatte

    substantiv matte bundet sammen av bast ...
  • mønehesje

    substantiv to hesjer stilt skrått mot hverandre og bundet sammen øverst (slik at toppen kan minne om et takmøne) ...
  • strukturformel

    substantiv formel som angir hvordan atomene i et molekyl er bundet sammen jf. molekylformel ...
  • spiralhefte

    substantiv hefte bundet sammen med spiral i ryggen ...
  • vidjebunden

    adjektiv bundet sammen med vidjer ...
  • bindestreksnavn

    substantiv to (etter)navn bundet sammen med bindestrek ...
  • kjøttsperre

    substantiv to boger eller lår (av dyr), bundet sammen etter skankene og hengt til tørk jf. sperre ...
  • åkstang

    substantiv sidestang i åk ...
  • drivgarn

    substantiv fiskegarn (oftest flere bundet sammen til en lenke) som holdes flytende nær vannets overflate og driver med en båt for strøm og vind mot en fiskestim ...
  • lime

    substantiv lang og smal kost bundet sammen av (bjørke)kvister ...
  • bruttoformel

    substantiv formel som angir det relative antallet atomer av hvert slag i en kjemisk forbindelse, men ikke sier noenting om hvordan atomene er bundet sammen jf. strukturformel ...
  • spiralblokk

    substantiv blokk hvor arkene er bundet sammen med en spiral ...
  • vidjehank

    substantiv hank, ring bundet sammen av vidjer og brukt til å bære fisk på ...
  • elektronegativitet

    substantiv et relativt mål for en bestemt atomtypes evne til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk binding ...
  • silikatmineral

    substantiv mineral hvor silisium og oksygen er bundet sammen i tetraedre, som kan være knyttet til andre grunnstoffer ...
  • agglomerat

    substantiv vulkansk sediment som består av bruddstykker (tefra), oftest bundet sammen av en sement av kalk, sand eller leire jf. breksje ...
  • strappado

    substantiv torturmetode hvor offeret henges etter håndleddene som er bundet sammen på ryggen, stillaslignende innretning brukt til strappado ...
  • sparre

    substantiv spile som holder vev utspent i bredden, skråbjelke i tak, figur på våpenskjold, med to skråbjelker i spiss vinkel i én farge, avgrenset på begge...
  • peptid

    substantiv kjemisk forbindelse som består av to eller flere aminosyremolekyler bundet sammen i kjeder (peptidkjeder) ...
  • snar

    substantiv holt, jf. gransnar, skogsnar, løkke, knute, bukt (på tråd, snøre e.l.), jf. rennesnare, (to) kornnek bundet sammen på staur, smal innsnevring jf. sk...
  • alifatisk

    adjektiv som har åpne karbonkjeder ...
  • liktor

    substantiv rettstjener, livvakt hos en av de høyere romerske embetsmenn ...
  • midtrom

    substantiv rom, værelse som ligger i midten, jf. midtskip, midtre rom i robåt ...
  • trenagle

    substantiv nagle av tre ...
  • jernfast

    adjektiv festet, bundet med jern, boltet, bundet sammen bare med bolter av jern, stål som våpen ikke biter på, ikke kan trenge gjennom, ubøyelig ...
  • bykjerne

    substantiv indre byområde ...
  • raide

    substantiv rekke av arbeidsrein med pulker eller sleder, bundet sammen, slik at de går etter hverandre ...
  • arterie

    substantiv pulsåre, viktig samferdselsåre ...
  • handelsvei

    substantiv vei, rute av særlig betydning for handel, gå/velge handelsveien ...
  • kursiv

    substantiv (skrå) håndskrift hvor bokstavene er bundet sammen med hverandre, trykkskrift som heller mot høyre jf. antikva, fraktur ...
  • regelmessighet

    substantiv det å være regelmessig, regelmessig, symmetrisk oppbygning, form e.l., regelmessig forløp, utvikling, forhold e.l. ...
  • glans

    substantiv rund, glatt struktur som minner om en eikenøtt i fasongen ...
  • ligatur

    substantiv underbinding av blodåre for å stanse blødning, tråd brukt til slik underbinding sammenskrevet tegn, to eller flere sammenstøpte bokstavtyper to eller f...
  • hestehale

    substantiv en hests hale, plante i slekten hestehale med linjeformede, spisse blad, plante i slekten hestehale, slekt i maskeblomstfamilien av flerårige vannplanter med hule stengler og s...
  • syklisk

    adjektiv som danner en ring eller en syklus, som regelmessig gjentar seg, som gjelder det at noe gjentar seg regelmessig som består av flere satser ...
  • knippe

    substantiv samling av forholdsvis ensartede (især lange og smale ting) bundet sammen, jf. nøkkelknippe, risknippe, bokknippe, samling ...
  • gamme

    substantiv hus, hytte med jordvegger og med røykhull i taket, især alminnelig i samisk kultur jf. utmarksgamme ...
  • kosmos

    substantiv den ordnede verden, til forskjell fra kaos, plante i slekten kosmosslekt i kurvplantefamilien av ett- eller flerårige urter med motsatte blad og store kurver med gule eller r&o...
  • familielikhet

    substantiv likhet (i ansiktstrekk, personlighet) hos personer som er i slekt, likhet mellom enheter som utgjør en kategori, hvor enhetene ikke deler én avgjørende egenskap,...
  • andreaskors

    substantiv kors, korsfigur formet som en x, kryss av tre eller stål, brukt for å avstive en konstruksjon mot belastning fra siden, f.eks. fra vind, (engelsk) ordenstegn, emblem jf....
  • bukett

    substantiv plukkede eller avskårne blomster (bundet sammen og) ordnet i bunt, del av en grønnsak som i form og oppbygning minner om en slik samling blomster samling ...
  • dusk

    substantiv blomster, blader, hår e.l. som er vokst eller bundet sammen i én ende, men som henger fritt ut i den andre, slik samling av tråder eller snorer brukt som pynt jf. k...
  • tang

    substantiv redskap som består av to (like) deler sammenføyd i et bevegelig kryss, med armer på den ene siden og en kjeft på den andre siden, fødselstang jf. avbit...
  • pisk

    substantiv redskap til å slå med, oftest i form av en rem, snert festet til enden av et skaft, avskåret myk vidje (eller flere slike vidjer bundet sammen), brukt til å sl...
  • sperre

    substantiv skråstilt takbjelke mellom takrygg, møne, mønsås og vegg, som følger takets fall, tilhugget virke av gran eller furu med en forskjell på 11/2&nd...
  • ortodoks

    adjektiv som stemmer overens med den lære som er anerkjent, regnes som rett, som støtter, tror på den lære som er anerkjent, regnes som rett motsatt heterodoks, som st...
  • pakke

    substantiv gjenstand eller samling av gjenstander som er pakket i papir, papp(eske) e.l., (innpakket) gave, bestemt mengde av en vare innpakket i emballasje blokk av gammelt jern eller rås...
  • gruppe

    substantiv samling av personer, gjenstander eller fenomener som står, befinner seg, er oppstilt, kommet i en slik nærhet av hverandre at de utgjør et hele i forhold til omgive...
  • frukt

    substantiv kjøttfull, saftig og spiselig plantedel (som i regelen er en virkelig frukt), omdannet fruktknute etter befruktningen noe som er vokst, grodd frem, grøde, frembringels...
  • ris

    substantiv grener (og løv eller barnåler) på (lite) tre, busk, lyng e.l., (lite) tre, busk, vekst med ris, del av potetplante som befinner seg over jorden jf. blåbæ...
  • horn

    substantiv fremspringende, hard utvekst på hodet hos visse pattedyr, især hovdyr, utvekst i pannen på vesen som tenkes å opptre halvt i menneskeskikkelse, halvt i dyreski...
  • stykke

    substantiv liten (avrevet, avbrukket) stump, (avskåret) bit eller skive (ofte av bestemt form eller størrelse), (mer eller mindre) begrenset, (skarpt) avsluttet del, parti, bruddsty...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • langt

    adverb vidt, langt fra, på langt nær, være like langt, så langt langvarig, i høy gradmed stor margin ...

Viser treff 1 til 60 av 60 totalt