tangerin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tangerinen, tangeriner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tangerinen
ubestemt form flertall
tangeriner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[taŋgəri:´n]
ETYMOLOGI
fra engelsk tangerine, forkortet form av tangerine orange 'appelsin fra Tanger'; til stedsnavnet Tanger, navn på by i Marokko
BETYDNING OG BRUK
botanikk
sitrusfrukt (en kulturform av mandarin) med oransje- til pupurfarget skall