bygård - Det Norske Akademis ordbok

bygård

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

om eldre forhold

gård, gårdsbruk i en by

SITATER

bortom jordet var der bakker med enkelte bygaarder paa

(Sigrid Undset Vaaren 32 1914)
Erlend sat i bygaarden sin

(Sigrid Undset Husfrue 357 1921)

gård, større bygning i en by

SITATER

den moderne bygård

(Odd Brochmann Gjenreisningen og det norske i vår byggeskikk 33 1940)
grå, treetasjes bygårder

(Hanne Ørstavik Kjærlighet 109 1997)
tidligere hadde hun bodd alene i en nokså forfallen bygård

(Peter Serck Sarkofag 31 1999)