Det Norske Akademis Ordbok

"bygger opp"

24 treff

  • enhetscelle

    substantiv den minste enhet (strukturfragment) som ved repetisjon i tre dimensjoner bygger opp et krystallinsk materiale ...
  • mellomflikk

    substantiv en av flere flikker som ligger mellom kransen og ytterflikken (parallelt med disse), og som sammen med disse bygger opp skoens hæl ...
  • EDB-miljø

    substantiv IT-miljø ...
  • uracil

    substantiv nitrogenforbindelse som inngår i nukleotidene som bygger opp RNA ...
  • østkirkelig

    adjektiv som gjelder østkirken og dens tradisjoner ...
  • fargeladning

    substantiv ladning som tillegges kvarker ...
  • krystallstruktur

    substantiv romlig anordning av atomer, ioner eller molekyler som bygger opp krystallene ...
  • angrepsstyrke

    substantiv angripende (hær)styrke ...
  • scenearbeider

    substantiv person som bygger opp scenen, monterer utstyr o.l. i forbindelse med teaterforestilling eller konsert ...
  • biokjemi

    substantiv læren om de kjemiske stoffer som inngår i levende organismer og de kjemiske reaksjoner som ledsager livsprosessene ...
  • teaterdikter

    substantiv forfatter som skriver skuespill for et (bestemt) teater, forfatter av teaterstykker ...
  • eksklusivitet

    substantiv det å være eksklusiv ...
  • strengteori

    substantiv teori for materiens fundamentale byggesteiner, som forener kvantemekanikk med den generelle relativitetsteorien jf. superstreng ...
  • nanoteknologi

    substantiv utviklingen og anvendelsen av materialer og prosesser på nanonivå (1– 100 nm) jf. nanometer, nanopartikkel, nanoelektronikk, nanomedisin, nanomateriale ...
  • overtrykk

    substantiv høyere (luft)trykk enn omgivelsenes trykk, systolisk blodtrykk trykk oppå annet trykk ...
  • restauratør

    substantiv person som restaurerer (kunstverk, eldre bygning e.l.), person som (eier og) driver restaurantperson som (på egne eller andres vegne) forestår serveringen i teater, foren...
  • knokkel

    substantiv benstykke som bygger opp skjelettet, kropp ...
  • byggmester

    substantiv håndverksmester som har til yrke å oppføre hus, (fag)person som evner å utføre større og krevende oppgaver teknisk (daglig) leder for oppf&oslas...
  • trygge

    verb gjøre trygg, sikker, søke beskyttelse, vern (hos) gjøre trygg, gjøre trygg, fast, solid ...
  • syntaks

    substantiv måte som et språks ord og setninger ordnes og forbindes på, fremstilling av et språks setningsbygning, bok som inneholder en slik fremstilling regler for hvor...
  • informant

    substantiv person som man får informasjon av, person som besvarer spørsmål i forbindelse med en vitenskapelig undersøkelse, et intervjuprogram e.l. jf. kilde, person so...
  • oppbygge

    verb bygge opp, konstruere del for del, bygge opp en forhøyning, danne som følge av fysiske eller biologiske prosesser, skape eller utvikle litt etter litt jf. oppbygning og ...
  • skranke

    substantiv gitter, rekkverk e.l. som avsperrer, avgrenser et område, rekkverk som skiller den delen av lokalet hvor dommerne har sitt sete fra den delen hvor de anklagede, deres forsvarere...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt