samtrafikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sam-
BETYDNING OG BRUK
trafikk som besørges av flere kommunikasjonsmidler i ruter
som korresponderer og gjensidig utfyller hverandre
SITAT
-
i samtrafikk med dampbåtene på Byglandsfjorden sørget jernbanen for at mange setesdøler fra da av kunne regne byturen i timer