Det Norske Akademis Ordbok

bygningens

27 treff

  • lysbrønn

    substantiv lyssjakt jf. brønn ...
  • curtainwall

    substantiv utvendig, ikkebærende veggkonstruksjon forankret til bygningens hovedbærekonstruksjon ...
  • egenlast

    substantiv belastning på bygning eller bygningskonstruksjon som skyldes bygningens eller konstruksjonens egen tyngde til forskjell fra naturlast, nyttelast, ulykkeslast ...
  • trekledning

    substantiv kledning av tre ...
  • bristfeldighet

    substantiv det å være bristfeldig, forfallen, jf. brøstfeldighet, det å være bristfeldig, mangelfull ...
  • kostende

    substantiv kostnad jf. selvkostende ...
  • risalitt

    substantiv fremskutt parti av fasade på større bygning i lik høyde med resten av bygningen og med eget tak som står i forbindelse med bygningens tak ...
  • hems

    substantiv lite soveloft (i stue eller hytte), åpent ut mot bygningens hovedrom ...
  • strebepilar

    substantiv pilar som støtter en mur utvendig (ved at den gjennom strebebuer mottar trykket fra bygningens takkonstruksjon) ...
  • sinkelaftet

    adjektiv som er laftet på en slik måte at laftestokkene ikke stikker ut, men at bygningens ytre hjørner går i flukt med veggene ...
  • rødskjær

    substantiv rødt fargeskjær ...
  • strebesystem

    substantiv konstruksjon som gjennom strebepilarer og strebebuer mottar sidetrykket fra bygningens takkonstruksjon ...
  • geometri

    substantiv landmåling, gren av matematikken som beskjeftiger seg med romstørrelser (punkter, linjer, kurver, flater og legemer), deres beliggenhet, form og størrelse, l&aeli...
  • målforhold

    substantiv forhold mellom målene på enkeltdeler (i et byggverk), målforskjell ...
  • underetasje

    substantiv nederste etasje i (bolig)hus, med utgang til terreng fra minst én fasade, kjeller ...
  • flukte

    verb flytte seg rundt i kroppen, jf. flyvegikt, gi (en ball) et spark i luften, eller heade (en ball), for å føre den videre fremover (i noenlunde samme retning som den kom),...
  • våning

    substantiv sted hvor noen bor, holder til, bygning (eller del av bygning) til å bo i ...
  • grunnmur

    substantiv murverk som en bygning hviler på ...
  • grunnstein

    substantiv en(hver) av de steiner som danner grunnlag, grunnmur, (første) stein, som (under bestemte seremonier) legges ned ved påbegynnelsen av et byggverk, (forsynt med en innskri...
  • linjeføring

    substantiv måte å gjengi en figurs linjer eller omriss på (i tegning, maleri e.l.), billedkomposisjon som benytter linjer (i naturen, i landskap e.l.) for å skape kontras...
  • funksjonalisme

    substantiv synsmåte, retning som betrakter fenomener, forhold ut fra deres funksjon, formål, rolle (i en større sammenheng), retning i bygge- og brukskunst i perioden som opp...
  • hall

    substantiv stor sal som går gjennom to eller flere etasjer (oftest helt opp til bygningens tak) og særlig er bestemt til større (festlige, høytidelige) sammenkomster, s...
  • holdning

    substantiv det å holde(s), bare i sammensetninger som husholdning, måte man holder eller fører kroppen sin på, rank, verdig kroppsstilling karakter, jf. holde, (grunnl...
  • blokk

    substantiv større (ofte mer eller mindre firkantet) stykke av solid materiale, særlig av stein, tre e.l., jf. fjellblokk, steinblokk, treblokk, stor trekloss, stabbe til å hu...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • ren

    adjektiv ikke skitten, tilsmusset, flekkete e.l., ikke forurenset, som det ikke er skrevet, malt e.l. på, fri (for), som man ikke besmittes, blir uren av ublandet, raseren, som fremtrer ...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt