Det Norske Akademis Ordbok

bygningsdel

44 treff

  • ankerbolt

    substantiv bolt til forankring av bygningsdel eller maskin i grunnen ...
  • ankerplate

    substantiv plate som fordeler trykket av en forankret bygningsdel eller maskin ...
  • bygningselement

    substantiv prefabrikkert bygningsdel, element som monteres sammen til (bærende) konstruksjon ...
  • trompe

    substantiv buet bygningsdel som danner overgang eller konsoll ...
  • brannmotstand

    substantiv tid i minutter hvor en bygningsdel motstår opphetning uten å miste de branntekniske egenskaper som kreves av den ...
  • glassbetong

    substantiv overflatemateriale for gulv og fasader, som består av glass og sement (pussmørtel), bygningsdel (murverk) av glassblokker satt i et rutemønster av armerte betongr...
  • brannherdig

    adjektiv som kan motstå brann (men i mindre grad enn branntrygg) ...
  • byggmesterflott

    adjektiv smakløst flott ...
  • sigemonn

    substantiv monn for bygningsdel e.l. til å sige ...
  • dørbue

    substantiv buet bygningsdel over døråpning ...
  • dampsperre

    substantiv sjikt (plastfolie eller metallbelagt papir) som skal hindre skadelig eller uønsket vanndamptransport gjennom en bygningsdel ...
  • k-verdi

    substantiv enhet for varmetap gjennom en bygningsdel jf. U-verdi ...
  • tohøyders

    adjektiv som har, består av to etasjer ...
  • vederlag

    substantiv bygningsdel som tar opp trykk fra hvelv eller bue eller overgang mellom vegg og tak i tunnel ...
  • bakmuring

    substantiv murverk på baksiden av en bygningsdel ...
  • bærestein

    substantiv stein som bærer, holder oppe bygningsdel e.l. ...
  • slottsaktig

    adjektiv som (ved sin størrelse eller sitt utstyr) minner om et slott ...
  • utkragning

    substantiv det å krage(s) ut, konstruksjons- eller bygningsdel som krager ut ...
  • fuglepigger

    substantiv pigger som er festet loddrett på en bygningsdel for å hindre fugler i å slå seg ned der ...
  • kri

    substantiv krum bygningsdel eller kne som forbinder forstavn med kjøl (i skip eller båt av tre) ...
  • entablement

    substantiv horisontal bygningsdel som avslutter en søylerekke oventil (og som omfatter arkitrav, frise og gesims) ...
  • overbygg

    substantiv bygning, bygningsdel som er bygd over noe annet (oftest som tak eller dekke) ...
  • utkraget

    adjektiv som springer frem over et underliggende parti ...
  • korkvadrat

    substantiv bygningsdel med kvadratisk grunnriss mellom tverrskip og apsis ...
  • røykluke

    substantiv luke, panel, plate eller annen bygningsdel som skal kunne ventilere ut varme og røyk fra bygning i brann jf. brannluke ...
  • brannskille

    substantiv bygningsdel av ubrennbart materiale som (i en viss tid) skal hindre en eventuell brann i å spre seg jf. branndør, branngavl, brannvegg ...
  • utkrager

    substantiv konstruksjons- eller bygningsdel som krager ut ...
  • krage

    verb springe frem over det underliggende parti, rage fremrage ...
  • planskisse

    substantiv tegning eller skisse som viser horisontalsnittet av en bygning, bygningsdel, område e.l. ...
  • forsterker

    substantiv noe (bygningsdel e.l.) som noe forsterkes, avstives med, apparat til forsterkning av elektriske signaler, noe som forårsaker en økning i intensitet ...
  • avhus

    substantiv rom, bygningsdel som er skilt ut fra hovedrom eller hovedbygning jf. kor ...
  • U-verdi

    substantiv standardisert mål på hvor lett en bygningsdel slipper gjennom varme, angitt ved varmegjennomgangen pr. m2 ved en temperaturforskjell på 1 °C fra luft til luft ov...
  • salrygget

    adjektiv som er sterkt nedsvaiet eller innsvaiet i ryggen, som er (sterkt) nedsunket (midt på) ...
  • uforankret

    adjektiv som ikke er festet på bunnen av hav, sjø, elv (ved hjelp av anker), som ikke er forsterket med anker(e), jernkonstruksjon (hake, krampe o.l.) som brukes til å st&o...
  • altan

    substantiv fremspringende, høy bygningsdel forsynt med rekkverk eller balustrade, uten overdekning, fundamentert på terreng med søyler, stolper, buer e.l. eller på et u...
  • tømmer

    substantiv felte trær, stammer, stokker som skal brukes til virke eller til foredling ved sagbruk eller i annen industri, rund trelast (i alminnelighet), trevirke brukt til materiale i (de...
  • anneks

    substantiv sogn knyttet til hovedsogn, hvor sognepresten er bosatt, mindre bygning eller bygningsdel som hører til en hovedbygning, enhet, forhold o.a. (av mindre format) som hør...
  • forankre

    verb gjøre fast, feste (skip e.l.) ved hjelp av anker, binde (en bygningsdel) sammen (med en annen) ved hjelp av anker, forsterke med anker(e) knytte (noe) til (et grunnleggende fo...
  • dekk

    substantiv etasje i skip, utendørs gulv på skip, større plateformet bygningsdel som utgjør en etasje i en bygning eller konstruksjon ytre dekke (av gummi) som omgir lu...
  • lodde

    verb måle (dybde) ved hjelp av lodd og line (eller på annen måte), kontrollere den vertikale stilling av (særlig en bygningsdel), søke etter fisk med lodd (e...
  • anker

    substantiv skips- og båtredskap (i alminnelighet en tykk jernstang, legg, med fast eller bevegelig tverrstykke, og armer nedentil) til å slippe (eller fire) ned på sjøbu...
  • verk

    substantiv utførelse av (større, vanskeligere) arbeid, handling, plan, tiltak, (virksomhet knyttet til) foretak jf. arbeid, avgrenset gjerning, arbeid som skal, bør utf&osla...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt