Det Norske Akademis Ordbok

bykjernen

18 treff

  • bykjerne

    substantiv indre byområde ...
  • slottsbakke

    substantiv bakke foran slott, bakke som danner oppkjørsel til et slott ...
  • spagettivei

    substantiv stort veiskille anlagt slik at veiene slynger seg på en måte som kan minne om en klase spagetti ...
  • mangehundreårig

    adjektiv som består, har bestått i mange hundre år ...
  • popup-bok

    substantiv pop-opp-bok ...
  • carbonari

    substantiv hemmelig italiensk politisk parti tidlig på 1800-tallet jf. karbonarier ...
  • filmby

    substantiv filmstudio med størrelse av et bysentrum ...
  • suburbanisere

    verb gjøre til forstad ...
  • strandbredd

    substantiv ytterste kant, bredd av strand (mot sjø, fjord eller elv) ...
  • byggestil

    substantiv stil brukt i byggverk ...
  • infrastruktur

    substantiv det nett av faste anlegg som er grunnlaget for en virksomhet (knyttet til kommunikasjon, produksjon, energiforsyning o.l.) ...
  • utbygge

    verb oppføre bygninger, anlegg eller andre konstruksjoner på, i (et område), bygge anlegg ved og regulere vannføringen i (vassdrag) for å kunne omdanne vann...
  • jevn

    adjektiv som er uten (større) uregelmessigheter, som har samme tykkelse, samme høyde over det hele, likt, regelmessig fordelt (med like store mellomrom), av ensartet konsistens ...
  • romersk

    adjektiv som gjelder antikkens Roma, romerne eller Romerriket, latinsk, tysk-romersk, som gjelder den katolske kirke eller dens overhode paven, som har sitt sete i Roma, jf. romersk-katols...
  • ledig

    adjektiv bøyelig, smidig (i leddene), lettflytende, som tillater frie bevegelser, uformell, bekvem som ikke er i bruk, som ikke er opptatt av (nødvendig) arbeid (virksomhet), som...
  • velsignet

    adjektiv som er velsignet (av Gud, guddom, høyere makt), fylt av guddommelig kraft og forjettelse, tilgodesett, som venter barn som fyller noen med, gir (dyp, nådefull, høy...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt