campe
verb
MODERAT BOKMÅLcampet, campet, camping 
preteritum
campet
perfektum partisipp
campet
verbalsubstantiv
camping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæ`mpə]
ETYMOLOGI
fra engelsk camp, av fransk camper 'slå leir'
BETYDNING OG BRUK
være, dra på camping
SITATER
-
påsketurister telter og camper(Aftenposten 1962/185/13/7–8)
-
dyrt å campe på privat grunn(VG 1958/176/8)
-
de har campet hele veien(Arbeiderbladet 1963/181/16/7)