Det Norske Akademis Ordbok

sitere

sitere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsiterte, sitert, sitering
preteritum
siterte
perfektum partisipp
sitert
verbalsubstantiv
sitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[site:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk citer, av latin citare 'sette i bevegelse, fremkalle'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, jus
 kalle for retten
; stevne
 | jf. sitant
2 
gjengi (ordrett) i tale eller skrift (hva en annen har skrevet eller sagt)
EKSEMPEL
  • sitere en uttalelse
SITATER
  • han citerede og declamerede
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 105 1855)
  • fru Paulsberg kunde endog citere repliken, ja, opgive pagina
     (Knut Hamsun Ny Jord 66 1893)
  • havde han læst en bog igjennem, kunde han citere den ordret
     (A. Ræder Keiser Hadrian 27 1897)
  • jeg vil skrive et brev til Dem som De kan citere av hvis bladene kommer og spør
     (Knut Hamsuns brev V 390)
  • jeg citerer kun en ven
     (Øvre Richter Frich Havets øine (1919) 17)
  • sitere fra vinylens klassiske bibliotek
     (Lars Saabye Christensen En tilfeldig nordmann 91 2021)
2.1 
angi som sitat (i skrift ved hjelp av anførselstegn) fra en tekst
EKSEMPLER
  • sitere Ibsen
  • sitere seg selv
  • sitere Bibelen
SITATER
  • her vil jeg [forfatteren] atter citere en linje ordret efter Asbjørn Krags manuskript
     (Stein Riverton De tre, som kom 49 1914)
  • der er en bemerkning av Lavoisier som er underlig å lese nu, og som jeg derfor siterer: …
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 39 1956)
  • jeg [vil] sitere noen linjer av et brev fra en utenlandsk litteraturagent
     (Jens Bjørneboe Kultur II 33)
  • han er en nådeløs kritiker og blir sjelden sitert i forlagsreklamen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 41–42 1985)
  • overført
     
    Karlskirken er ikke det eneste bygg som «siterer» denne arketypen, vi finner søylene igjen også i Venedigs Markuskirke
     (Elsbeth Wessel Wien 311 1999)
     | som låner arkitektoniske elementer fra