klarisse
substantiv
BØYNINGen; klarissen, klarisser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klarissen
ubestemt form flertall
klarisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klari`s:ə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin clarissa, avledet av kvinnenavnet Clara, etter den hellige
Klara av Assisi (1194–1253), grunnlegger av klarissenes orden,
den kvinnelige gren av fransiskanerordenen
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, kirkevesen
medlem av nonneorden grunnlagt av den hellige Klara av
Assisi
SITAT
-
[i Alençon] overrasker Léonie hele familien ved å tre inn i klarissenes kloster uten å spørre eller si fra til noen