Det Norske Akademis Ordbok

"døde ut"

13 treff

  • kjempehjort

    substantiv utdødd dyr i slekten kjempehjorter, slekt av store klovdyr i hjortefamilien som døde ut ved slutten av siste istid vitenskapelig navn Megaloceros ...
  • menneskemat

    substantiv menneskeføde ...
  • krepsepest

    substantiv smittsom sykdom på ulike arter ferskvannskreps, forårsaket av eggsporesoppen Aphanomyces astaci ...
  • blyforgiftning

    substantiv forgiftning ved øket blyopptak i organismen ...
  • uradel

    substantiv eldste adel i et land jf. brevadel ...
  • fyrfat

    substantiv metallfat, beholder til oppbevaring av glør, brukt til oppvarming, til å holde mat varm e.l., især i eldre tid ...
  • byttedyr

    substantiv dyr som blir spist (som bytte) av et annet dyr ...
  • miljøforandring

    substantiv forandring, skifte av miljø (især for sunn avveksling), forandring av miljø, fysiske livsvilkår ...
  • brorsønn

    substantiv nevø som er sønn av en bror ...
  • gammelnorsk

    substantiv norrønt språk i Norge i vikingtid og middelalder (fra ca. 800–1350), til forskjell fra gammelislandsk, norrønt ...
  • innavl

    substantiv avl ved paring mellom individer som er i nær slekt med hverandre, selvbefruktning (hos planter) det at et (faglig, politisk, kunstnerisk) miljø lukker seg om seg selv, re...
  • fres

    substantiv det å frese, hves (av raseri), (rask) steking på sterk varme (i panne eller gryte), fart ...
  • verb opphøre å leve, miste et liv, miste livet, visne, dovne av, jf. sove, opphøre, slutte å virke bli (evig) fortapt, oppgi alle naturlige livsbegjær,...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt