Det Norske Akademis Ordbok

dømmende

25 treff

  • bevisumiddelbarhet

    substantiv det juridiske prinsipp at bevismaterialet fremlegges umiddelbart for den dømmende rett jf. umiddelbarhet ...
  • hovedforhandling

    substantiv avgjørende rettsforhandling(er) for den dømmende rett til forskjell fra megling og saksforberedelse ...
  • gildestevne

    substantiv lovgivende og dømmende forsamling av gildebrødre ...
  • lensrett

    substantiv (rett til) len, rett, rettsregler som gjelder for et len, rett, dømmende myndighet i et len ...
  • skaldenykke

    substantiv lune, nykke som en poet kan ha ...
  • rektorembete

    substantiv embete, stilling som rektor ...
  • seksmannsdom

    substantiv domstol med seks dømmende medlemmer jf. dom ...
  • bygdeting

    substantiv ting som mennene i en bygd, et herred må møte til ...
  • selvkarakteristikk

    substantiv en persons karakteristikk av seg selv ...
  • udatterlig

    adjektiv som mangler den respekt og kjærlighet som en datter ventes å ha i forholdet til sine foreldre ...
  • ubehendig

    adjektiv klossete ...
  • maktfordeling

    substantiv fordeling av (politisk) makt, myndighet (især fordeling av statens utøvende, lovgivende og dømmende makt) ...
  • styringsmann

    substantiv person (mann) som styrer, leder, råder ...
  • kommissær

    substantiv person med (offentlig) fullmakt, bemyndigelse, myndighet jf. forlikskommissær ...
  • tribunal

    substantiv granskende eller dømmende myndighet jf. revolusjonstribunal ...
  • håndhever

    substantiv person, gruppe, institusjon som håndhever noe ...
  • pluralistisk

    adjektiv som er preget av pluralisme, f.eks. mangfold ...
  • lagmann

    substantiv rettskyndig mann som veileder i lov og rett, og som fra kong Sverres tid blir den egentlig dømmende (på kongens vegne) i forelagte rettssaker, jurist (og eventuelt avdel...
  • lagting

    substantiv øverste ting for en større rettskrets, med dømmende og lovgivende myndighet, mellom 1814 og 2009 det ene av Stortingets to kamre (jf. odelsting), som bestod av 1...
  • utøvende

    adjektiv som utøver, praktiserer en (nærmere angitt) kunst (især som yrke), som utøves, praktiseres som har å gjøre med eller er ansvarlig for iverksette...
  • statsmakt

    substantiv makt, myndighet som staten representerer, utøver, (en enkelt) makt, myndighet i staten ...
  • dømme

    verb avsi, felle dom (over), kjenne skyldig ved dom, person kjent skyldig ved dom, avsette (fra), fjerne (fra) ved dom, treffe avgjørelse (i et ikke-rettslig tvistemål eller t...
  • bærer

    substantiv person som bærer noe (særlig som fast oppgave), mann (godkjent av jernbanemyndighetene, med nummerert uniformslue) som har til yrke å bære bagasje e.l. person ...
  • makt

    substantiv iboende kraft, fysiske krefter, rådighet, noe som har makt jf. allmakt, pengemakt, institusjon som innehar en eller annen myndighet, stat tenkt vesen som menes å kunne &...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt