Det Norske Akademis Ordbok

dørklokken

4 treff

  • dørklokke

    substantiv ringeapparat ved inngangsdør ...
  • klemte

    verb ringe (med klokke) ved gjentatte (adskilte) slag mot kolv e.l., ringe (med gjentatte slag mot en kolbe e.l.) jf. kime ...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...
  • signal

    substantiv fysisk hendelse (f.eks. variasjon i spenning, strøm, lys, lydbølge) som er bærer av informasjon fra en sender til en mottager, (enhver form for) elektrisk impuls, ...

Viser treff 1 til 4 av 4 totalt