Det Norske Akademis Ordbok

dagning

dagning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dagningen, dagninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dagningen
ubestemt form flertall
dagninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da:`gniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til dagne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
overgang fra natt til dag
; demring
; daggry
; grålysning
SITATER
  • en dagning mat begyndte alle stjerners glans at sløre
     (Henrik Ibsen Digte 193 1875)
  • den blideste dagning begynder med flygtende skygger og bristende spind
     (Gabriel Scott Kilden 162 1918)
  • ved dagning tar han ryggsekken og børsa, ordner seg i stand til å gå
     (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 86 1973)
2 
overført
 lysning, bedring (i forhold og tilstander)
SITATER
  • dagningens sejr
     (Henrik Ibsen Digte 136 1875)
  • derfra det ustanselige fræmover … til vi står i dagningen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 154)