Det Norske Akademis Ordbok

dansør

dansør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dansøren, dansører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dansøren
ubestemt form flertall
dansører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[daŋsø:´r], [dansø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk danseur 'danser', avledet av danser 'danse'; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 danser
SITATER
  • om disse øines luer fløi dandseurerne som fluer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 136)
  • nei tak, jomfru, mig skal De ikke bry Dem om. Jeg er ingen dansør for Dem
     (Bernt Lie Mot Overmagt 31 1907)
  • hun kalkulerte ham til at være greve eller maaske dansør ved Claridge eller Carlton
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 31 1925)
  • unge kvinner … hadde latt seg engasjere til dans av stedets dansør
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 149 1951)