davre
verb
BØYNINGdavret, davret, davring 
preteritum
davret
perfektum partisipp
davret
verbalsubstantiv
davring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da`vre]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. dabbe
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
avta i styrke
; stilne av
EKSEMPEL
-
vinden davrer av
SITAT
-
når elden på åren tok til å davre, så frøs de
2
dialektalt
bli følelsesløs eller kraftløs
; dovne av
SITAT
-
kroppen davret av, og han forstod snart at nu var det fare for livet