Det Norske Akademis Ordbok

"del av redskap"

15 treff

  • klemstilling

    substantiv stilling til (del av) redskap eller mekanisme, som brukes til å holde en gjenstand i klem ...
  • vender

    substantiv person eller dyr som vender (noe), jf. halsvender, notevender, steinvender, (del av) redskap, apparat, maskin som vender noe jf. høyvender, notevender, strømvender ...
  • slip

    substantiv sliping, slipt del av redskap med egg, trevirke som skal slipes til tremasse, tynnslip ...
  • arbeidsende

    substantiv ende, del (av redskap, våpen e.l.) som er direkte involvert ved gjenstandens bruk, ende (av tau, ledning e.l.) som er fri ...
  • utligger

    substantiv fremstikkende del av redskap, kran, mast, stillas e.l., jf. vippekran, utstikkende del av brygge til å fortøye en båt i, stang, flottør til å st&osla...
  • tapp

    substantiv spiss, smal kjegleformet gjenstand som stikker frem, konisk synscelle i øyets netthinne som gjør at man kan se detaljer og farger, klitoris jf. istapp, sylindrisk gjenst...
  • vugge

    substantiv liten seng for spedbarn som kan settes i gyngende, ruggende bevegelse, første levetid, opprinnelsessted jf. hengevugge, del av redskap e.l. som kan settes i gyngende bevegelse ...
  • blad

    substantiv tynn, som regel flat (hos bartrær nåleformet) og grønn plantedel hvor mesteparten av fotosyntesen foregår, plantedel som ligner et vanlig blad noe som er tynt...
  • glass

    substantiv hardt, mer eller mindre sprøtt (oftest gjennomsiktig, men også matt eller farget) amorft (ikke-krystallinsk) materiale, som fremstilles ved sammensmeltning av kvartssands...
  • stav

    substantiv rett, jevntykk stokk eller kjepp, særlig brukt (holdt i hånden) til støtte under gang, skistav, redskap til bruk under stavhopp, stokk eller (kort, rund) stang, oft...
  • tak

    substantiv det å ta, gripe, det å gripe fatt i og dra, løfte e.l., det å få fatt i (noen eller noe), herredømme, makt, kontroll (over noe(n)) jf. armtak, sl...
  • bane

    substantiv vei, strekning som er anlagt for en bestemt type trafikk, jf. jernbane, kjørebane, veibane, rullebane, jernbane, T-bane e.l. som samferdselsmiddel, jernbane, T-bane o.l. som i...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt