Det Norske Akademis Ordbok

delje

delje 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeljet, deljet, deljing
preteritum
deljet
perfektum partisipp
deljet
verbalsubstantiv
deljing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de`ljə], [dæ`Ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk daljen, doljen
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 slå kraftig (og ukontrollert)
SITATER
  • han hadde dælja hele tronstolen i hue på meg
     (Einar Rose Rose-boka 65 1941)
  • overført
     
    om noen ikke skulle ha oppfattet den historiske parallellen før, så ble meningen deljet inn i siste bilde
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 37 1955)
  • [fangen] deljet løs på den ene betjenten
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • [han hadde] deljet til henne så hun falt
     (Helene Uri Hålke 71 2016)