Det Norske Akademis Ordbok

"den minste"

100 treff

  • kvant

    substantiv den minste, udelelige størrelse av virkning jf. virkningskvant, foton, fonon ...
  • koppstein

    substantiv stein som i mur vender den minste flaten ut ...
  • molekylarteori

    substantiv teori som bygger på at molekylet er den minste byggestein i alt stoff ...
  • byggmodul

    substantiv felles grunnmål og den minste lengdeenhet som brukes i bygningsindustrien (lik 100 mm) ...
  • enhetscelle

    substantiv den minste enhet (strukturfragment) som ved repetisjon i tre dimensjoner bygger opp et krystallinsk materiale ...
  • lydkvant

    substantiv den minste energimengde man kan forbinde med lyd som sendes ut med en bestemt frekvens ...
  • fallbevegelse

    substantiv gravitasjonsbevegelse ...
  • flaskeskute

    substantiv liten seilskutemodell, anbrakt i flaske jf. flaskeskip ...
  • høydele

    verb dele (et linjestykke) i to deler slik at den største delen er mellomproporsjonalen mellom hele linjestykket og den minste delen jf. det gylne snitt ...
  • kvinker

    adjektiv kvinkende ...
  • sirklingshastighet

    substantiv hastighet til legeme som beveger seg i en sirkelrund bane, den minste hastighet som må til for å få et legeme inn i bane rundt et himmellegeme ...
  • skismurning

    substantiv skismøring ...
  • ribbeverk

    substantiv ribber sammenføyd til flate eller vegg jf. verk ...
  • oppløsningsevne

    substantiv (et stoffs, en kjemisk forbindelses) evne til å løse opp, den minste avstand to punkter kan ha fra hverandre hvis de skal kunne oppfattes som adskilte ...
  • fjernarbeider

    substantiv arbeidstager som utfører fjernarbeid, som arbeider et annet sted enn på den faste arbeidsplassen jf. fjern ...
  • kiwikopp

    substantiv liten vakuumekstraktor av silikon ...
  • venyle

    substantiv den minste form for vene, som tar imot blod fra kapillarene, lufttomt prøverør med tilkoblet nål, brukt til å ta blodprøve ...
  • falskspill

    substantiv falsk, bedragersk fremferd, adferd jf. spill ...
  • minkehval

    substantiv vågehval ...
  • rukke

    substantiv rynke ...
  • kvinnefrykt

    substantiv frykt for kvinner, frykt hos kvinne ...
  • bakstevne

    substantiv rom i en båt nærmest akterstavnen ...
  • primærfaktor

    substantiv den minste vertikale avstanden man må stige ned fra en topp for å kunne komme til en høyere ...
  • rødneset

    adjektiv som har rød nese ...
  • underkategori

    substantiv kategori som er underordnet en annen kategori ...
  • piffpaff

    interjeksjon jf. paff, jf. piff ...
  • enliter

    substantiv beholder (spann, kartong, flaske, seidel o.l.) som rommer én liter, forbrenningsmotor med 1000 kubikkcentimeters slagvolum ...
  • avkleddhet

    substantiv det å være avkledd, naken ...
  • glidevinkel

    substantiv vinkel mellom horisonten og et glideflys bane (især den minste vinkel som et glidefly eller fly vil gli til jorden i) ...
  • attpåklatt

    substantiv barn som er yngst i en søskenflokk og født lenge etter søsknene jf. boggris ...
  • innprogrammere

    verb programmere inn (noe), som følger fastlagt program ...
  • partidisiplin

    substantiv disiplin som et politisk parti krever av sine medlemmer, især sine valgte representanter, som innebærer plikt for den enkelte til å rette seg etter partiets beslutni...
  • nurv

    substantiv lite vesen, især om minste dyr i et kull, som vokser langsommere og utvikler seg mindre enn de øvrige jf. nurk ...
  • barneværelse

    substantiv værelse bestemt til soverom og oppholdssted for barn ...
  • kilowatt-time

    substantiv tusen watt-timer symbol kWh ...
  • plancklengde

    substantiv avstand fra et massepunkt hvor det konvensjonelle rom-tid-begrepet mister mening og etterfølges av kvanteteori ...
  • teleskoptribune

    substantiv sammenskyvbar tribune, som trekkes ut ved bruk ...
  • komse

    substantiv kort, bred fraktebåt med flat bunn, transportabel innretning laget av uthult, trauformet trestamme (overtrukket med skinn), brukt til å legge spedbarn i ...
  • konebil

    substantiv den minste, dårligste av biler som hører til samme familie (og som kona i huset gjerne bruker) ...
  • sjusk

    substantiv det å sjuske ...
  • arbeidskonflikt

    substantiv konflikt mellom arbeidsgiver(e) og arbeidstager(e) jf. streik ...
  • flakne

    verb flekkes opp (i skiver), flenge ...
  • muggenhet

    substantiv det å være muggen ...
  • plancktid

    substantiv tid som det tar å tilbakelegge en plancklengde med lysets hastighet ...
  • maksimalisme

    substantiv det å velge den mest ytterliggående og ambisiøse målsettingen, løsningen e.l., overdådighet (i utsmykning, møblering e.l.) til forskjell ...
  • rimnød

    substantiv det å ha vansker med å finne rim(ord) jf. nødrim ...
  • vrakrest

    substantiv rest av skips-, bil-, flyvrak e.l. jf. vrakgods ...
  • ubalansert

    adjektiv som mangler sinnslikevekt, ensidig motsatt balansert ...
  • bespottelse

    substantiv det å spotte, bespotte(s) jf. gudsbespottelse ...
  • skogmus

    substantiv smågnager i slekten skogmus, jf. småskogmus, storskogmus, slekt i musefamilien av smågnagere med lang hale og store øyne og ører vitenskapelig navn Ap...
  • stundevis

    adverb (i) enkelte stunder, som opptrer, finner sted av og til, nå og da ...
  • fjert

    substantiv gass sluppet hørbart ut gjennom endetarmsåpningen jf. fis ...
  • knurrepotte

    substantiv gretten, vrangvillig person, jf. potte, en type fyrverkerigjenstand ...
  • krakilsk

    adjektiv som farer opp i hissighet og krangler for den minste ting, ilter ...
  • kystflåte

    substantiv det samlede antall fiskebåter som fisker langs kysten (stort sett med et lasteromsvolum på mindre enn 500 m³), et lands samlede beholdning av krigsskip som skal oper...
  • kontrovers

    substantiv det å strides ...
  • oppførsel

    substantiv det å oppføre(s), det å handle, opptre på en bestemt måtemåte som noe virker, arbeider på jf. opptreden ...
  • punktlig

    adjektiv som (alltid) innfinner seg på avtalt, bestemt tidspunkt, som er pinlig nøyaktig (særlig med hensyn til tiden) i oppfyllelsen av sine plikter som skjer, gjøre...
  • forkjølet

    adjektiv som har pådratt seg en forkjølelse ...
  • ulyd

    substantiv larm, bråk, spetakkel, ubehagelig, disharmonisk, stygg lyd uoverenstemmelse ...
  • avbrekk

    substantiv det å brekke(s) av, forringelse i effektivitet, avbrudd ...
  • motsigelse

    substantiv det å motsi(es), selvmotsigelsedet at det samme predikat (samme egenskap) på én gang tillegges og fraskrives subjektet (f.eks.: «en firkantet sirkel»),...
  • strømning

    substantiv strømmende bevegelse i væske eller luft, åndelig bevegelse, retning ...
  • foreta

    verb iverksette, ta seg til ...
  • fjernstyre

    verb styre et apparat, maskin e.l. på avstand via en elektronisk forbindelse eller ved hjelp av elektromagnetiske bølger, f.eks. radiobølger, jf. radiostyring, på...
  • minst

    adjektiv i høyest grad liten, brukt med samme nyanser som mindre, ytterst lite, ringest (ringeste) mengde (kvantum, sum) av noe som er uttrykt i preposisjonsfrase med av eller angitt i...
  • nubbesjanse

    substantiv ikke ha nubbesjanse ...
  • snøfnugg

    substantiv fnugg av snø, jf. snøflak, person som oppfatter seg selv som unik, forlanger særbehandling og/eller som gjerne blir lett krenket ...
  • strime

    substantiv langt, smalt stykke (som skiller seg fra omgivelsene i farge, overflate e.l.) jf. strimmel ...
  • porøs

    adjektiv som har porer så store at luft eller væske kan trenge igjennom ...
  • registrere

    verb innføre i (offisielt) register, lage register, fortegnelse over (noe, særlig eiendeler, løsøre tilhørende et konkursbo, dødsbo e.l.), la innf&...
  • triviell

    adjektiv så alminnelig, ordinær, forutsigbar at det blir kjedelig jf. hverdagslig, forslitt ...
  • komfortabel

    adjektiv bekvemmelig, betryggende, uanstrengt ...
  • stopp

    substantiv det å stoppe, jf. avansestopp, lønnsstopp, prisstopp, signal som varsler stans av maskin (tog, skip), knapp på apparat som stopper en prosess, avspilling e.l. stop...
  • vanskjøtte

    verb stelle dårlig med (person eller dyr), forsømme, unnlate å utføre (gjøremål, plikt e.l.), ikke holde (eiendom, jord e.l.) ved like ...
  • ubevegelig

    adjektiv som ikke kan beveges, jf. fast, som ikke viser den minste bevegelse, stiv, treg (i bevegelsen), upåvirkelig ...
  • kile

    substantiv redskap i form av et flatt, avlangt stykke metall, tre eller plast som er tykt i den ene enden og med en egg i den andre, særlig brukt til å spalte (eller feste) noe, kile...
  • snev

    substantiv svak lukt (av noe), teft antydning ...
  • tøddel

    substantiv prikk eller liten strek, brukt i skrift eller trykk over visse bokstavtegn for å gi dem en annen (modifisert) lydverdi, lengdestrek over vokal minste del, grann (særlig av...
  • ank

    substantiv urofølelse ...
  • monn

    substantiv noe som øker virkningen eller verdien, tilvekst gradgradsforskjell (ofte brukt ved komparativ), forsprang ...
  • kvalifisere

    verb ha, få status (som noe), tilfredsstille bestemte krav slik at noe bestemt oppnås, gjøre skikket, berettiget, verdig (til å oppnå noe bestemt), gj&oslas...
  • typisk

    adjektiv som tjener til forbilde, mønster, særlig betegnende, illustrerende (for en person, art, gruppe gjenstander, fenomener)vanligvis, ...
  • ringe

    adjektiv liten, ubetydelig av omfang, størrelse, mengde eller styrke, lav som har liten verdisom er av dårlig kvalitet, ikke høy, fattig, som ikke står høyt i ...
  • flamme

    substantiv strøm av lysende og brennende gass som viser seg ved forbrenning av visse stoffer, lys(skinn) som ligner en flamme, sterk følelse av begeistring, lidenskap, engasjeme...
  • lettvint

    adjektiv som krever liten anstrengelse, volder lite bry, som det er knyttet lite ubehag, lite offer, liten fare eller risiko til, uten særskilt årsak eller foranledning lett å...
  • balanse

    substantiv vektskål, vektstangsystem i maskiner, f.eks. i ur tilstand av likevekt mellom krefter som er rettet mot hverandre, evne til å holde balansen, situasjon eller tilstand hvor...
  • blekne

    verb gradvis miste fargen, gradvis bli matt og utydelig, miste glans, fortone seg blekt, hvitaktig miste omfang, betydning eller storhet, gradvis eller i forhold til noe annet, bli blek (...
  • svingning

    substantiv det å svinge, det å svinge, det å svinge, det å svinge, det å svinge jf. i sving, det å svinge, det å svingevending, sving jf. sving ...
  • begrep

    substantiv stå/være i begrep medsammenfatning, jf. innbegrep, forestilling om, forståelse av noe, klart avgrenset og allmenngyldig forestilling, forestilling (som svarer til ...
  • gnist

    substantiv glødende eller brennende partikkel (som fyker i luften), jf. glo, glød, radiotelegrafist ...
  • mine

    substantiv ansiktsuttrykk som avspeiler (eller er ment å avspeile) en følelse, en sinnstilstand ...
  • skilling

    substantiv norsk myntenhet (før 1877) av verdi 1/120 spesidaler, dansk myntenhet (før 1875) av verdi 1/96 riksdaler = 1 1/2 øre, svensk myntenhet (før 1856) av verdi ...
  • sannelig

    adverb i sannhet, jf. også riktignok, jammen, det skal være visst, jf. visst, virkelig jf. så menn ...
  • vakle

    verb stå, gå ustøtt, svaiende (og være like ved å falle), være ustø (og holde på å falle ned, ramle sammen), være utsatt for s...
  • rolig

    adjektiv som ikke beveger, rører på seg, som beveger seg langsomt, foregår med langsom bevegelse som ikke forstyrrer, er preget av støy e.l., fri for krig, kriser, br...
  • kritisk

    adjektiv som forholder seg skeptisk, granskende, prøvende, som øver (streng) kritikk som befinner seg i en fase som utgjør en avgjørende overgang, f.eks. i form av ...
  • røpe

    verb på forrædersk vis avsløre, gjøre kjent (noen som vil være skjult eller ønsker å forbli ukjent), gjøre kjent, åpenbare, angi (...
  • fjern

    adjektiv som ligger langt borte, sted langt borte, som kommer langt borte fra, som ligger langt tilbake eller langt fremme, langt ute i slekt, bekjentskapskrets, som har uklar, svak forbindels...
  • hav

    substantiv (det store, sammenhengende) saltvannsområde som omgir fastlandet, større, naturlig begrenset del av havet, større innsjø (med saltvann) til forskjell fra la...

Viser treff 1 til 115 av 115 totalt