Det Norske Akademis Ordbok

"den siste viking"

26 treff

  • tungseiler

    substantiv tungseilt båt ...
  • svinesmør

    substantiv saltet smult av svin, brukt som smør på brød ...
  • langseiler

    substantiv fisker eller fiskebåt som deltar i fiske langt borte fra hjemstedet ...
  • sjøskvett

    substantiv skvett av sjø ...
  • beiskade

    interjeksjon bitterdød ...
  • landvind

    substantiv vind som blåser fra land til forskjell fra havvind ...
  • krappsjø

    substantiv krapp sjø ...
  • sjøvott

    substantiv (stor, tovet) lovott (med to tommelfingre) av ull, til bruk på sjøen ...
  • småknegge

    verb knegge dempet, jf. småhumre, le dempet og kneggende jf. småhumre ...
  • vesterygg

    substantiv bakside av vest ...
  • meneder

    substantiv person som sverger eller har svoret falsk ed ...
  • vårlukt

    substantiv lukt av spirende vegetasjon, av våt jord om våren jf. høstlukt ...
  • halskar

    substantiv mann som om bord i seilbåt har plass forrest og passer seilhalsen ...
  • skjenkestue

    substantiv serveringssted hvor det selges alkoholholdige drikker jf. vinstue ...
  • hanse

    verb spandere (på kameratene om bord på første reis eller første gang man passerer et (berømt) sted, f.eks. ekvator) ...
  • bitterdød

    interjeksjon død og pine ...
  • rådstue

    substantiv rådssal på rådhus hvor byrådet holder møte, rådhuspolitistasjon med arrestrom (i rådhuset) ...
  • spinning

    substantiv det å spinne(s), noe som er spunnet, svakt, jevnt surrende dur ...
  • gjelds

    verb gjeldevære mest viktig ...
  • attpå

    preposisjon, adverb bakpå, borti tilbake på; bort fra, straks etter, i tillegg tili tillegg ...
  • svimle

    verb gå rundt (for noen, under begynnende besvimelse, ørske, forvirring), bli, være svimmel vise seg, fortone seg forvirrende, eller overveldende høyt oppe (eller...
  • smyge

    verb bevege seg på en langsom, glidende måte, liste seg, liste, legge på et lavere kort enn det høyeste spilte, så man ikke får stikket jf. smette, smu...
  • yppe

    verb løfte, ta (noe) opp til debatt, diskusjon i ord eller handling vise, gi uttrykk for, gi avløp for (ondskap, sinne, bitterhet e.l.), tre tydelig frem, bære frem, f&...
  • berg

    substantiv grunn av sammenhengende steinmasse, bergart, stein som ikke inneholder malm mindre, forholdsvis isolert stående fjell, oftest uten skog og lite dekket av jordsmonn, sted hvor on...
  • djevel

    substantiv personifikasjon av det onde, i kristen og jødisk tro motstykket til gud, ond (uren) ånd som prøver å skade mennesker, og som kan ta bolig i dem, plutselig l...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og gå over til noe annet jf. bykse, sprett...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt