dentelere
verb
MODERAT BOKMÅLdentelerte, dentelert, dentelering 
preteritum
dentelerte
perfektum partisipp
dentelert
verbalsubstantiv
dentelering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dentəle:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk denteler 'gjøre takket, klippe ut takker';
til dent 'tann'
BETYDNING OG BRUK