Det Norske Akademis Ordbok

deppe

deppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeppet, deppet, depping
preteritum
deppet
perfektum partisipp
deppet
verbalsubstantiv
depping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk deppa 'være (midlertidig) deprimert'; jf. deppa
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt, muntlig
 være deprimert
SITATER
  • jeg sitter ikke alltid og depper over livets gang
     (Dagbladet 1979/275/20/6)
  • jeg depper ikke fordi jeg nå skal i fengsel, sier [NN] i et eksklusivt intervju med VG
     (Klassekampen 05.07.1983/16/1)
  • krisa sto langt oppover vegga. Vi begynte å deppe
     (Olav Angell Oslo i demring 85 2002)
  • litt typisk deg å gå og deppe på en kirkegård
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
  • [er det bare han som] depper over at trehusene i Briskebyveien skal rives?
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 107 2019)
2 
transitivt, muntlig
UTTRYKK
deppe ned
gjøre deprimert
; påføre depresjon(er)
  • samfunnet «depper» oss ned
     (Aftenposten 1992/487/13/3–5)