Det Norske Akademis Ordbok

deprimere

deprimere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeprimerte, deprimert, deprimering
preteritum
deprimerte
perfektum partisipp
deprimert
verbalsubstantiv
deprimering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deprime:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk déprimer, av latin deprimere 'trykke ned', av de- og premere (i sammensetninger primere) 'trykke'; se også deprimert
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, fysiologi, medisin
 trykke ned
; svekke
SITATER
  • det er velbekjendt at salivationscuren, ligesom sultekuren, idet de deprimerer det physiske væsen ligesom frigjøre det aandige
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv 157)
  • den syke [var] sterkt deprimert av kulden
     (A-magasinet 26.02.1938/17)
2 
gjøre nedstemt
; gjøre trist til sinns
SITAT
  • den lange mørketid med uveir og ensomhet deprimerer, sliter paa helsen
     (Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 7 1918)
3 
adjektivisk presens partisipp
 
deprimerende
 nedslående
EKSEMPLER
  • en deprimerende bok
  • det er deprimerende å jobbe så hardt uten å få noen anerkjennelse
SITATER
  • deprimerende indflydelse
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 41 1897)
  • forholdene her er nu virkelig så deprimerende merkantiliserte, … at Norge realiter må ansees som ubeboelig
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 133)
  • alt og alle, alle de moderne tingene ved Hong Kong, alt var så deprimerende vanlig. Det var ikke noe av Kinas skjønnhet og magi
     (Cecilie Gamst Berg Blond Lotus 111 2006)
  • det dypt deprimerende, paddeflate jær-landskapet strener forbi ham
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)