Det Norske Akademis Ordbok

"det å ligge"

21 treff

  • henliggen

    substantiv det å ligge hen uvirksom, kraftløs, syk ...
  • ettersleping

    substantiv det å ligge etter i utvikling ...
  • sengeleie

    substantiv det å ligge til sengs under sykdom e.l., jf. leie, leie til å sove på ...
  • låg

    substantiv dødt, liggende tre til forskjell fra gadd ...
  • kole

    verb kole vippen ...
  • tubå

    adverb, interjeksjon det å ligge, legge seg (foran vilt) ...
  • avsideshet

    substantiv det å ligge avsides ...
  • karens

    substantiv det å gå, være uten noe, f.eks. mat eller drikke (i et visst tidsrom, for å klargjøre kroppen til undersøkelse eller operasjon), karenstid, (de...
  • fall

    substantiv det å ligge eller henge ned (på en bestemt måte), bølger i hår ...
  • likkiste

    substantiv kiste som et lik (kan) legges i (for å begraves eller kremeres), samling av biografisk stoff til bruk ved nekrologer ...
  • sykeleie

    substantiv det å ligge syk, sykeseng ...
  • camping

    substantiv det å ligge i telt, campingvogn, bobil e.l. (især på campingplass), jf. fricamping, campingplass ...
  • svai

    substantiv svaiende bevegelse ...
  • forsprang

    substantiv det å ligge foran en annen (f.eks. en konkurrent i et løp e.l.), fordel (allerede ved utgangspunktet) jf. overtak ...
  • leie

    substantiv det å ligge, jf. samleie, sykeleie, sted hvor noe(n) ligger, befinner seg, hvilested, sovested (for dyr eller menneske), (normal) måte å ligge på, liggestilli...
  • naboskap

    substantiv det å være naboer, det å ligge nær noe, forhold til naboer nabolag, folk som bor i nærmeste omegnnoe som ligger i nærheten, person(er) som man bef...
  • tupp

    substantiv ytterste spiss, ende, skitupp, ytterste ende av håret, hårstråene jf. fingertupp, skotupp, hane, kalt så etter kammen på hodet, (kjælenavn for) li...
  • dragsug

    substantiv (stor) bølges tilbakegående, sugende bevegelse etter at den har slått mot strand, båe, skjær e.l., sug i sjøen idet et skip synker, sug som ska...
  • hvile

    substantiv ro, pause mellom omganger (i ballspill), tilstand etter døden, seng det ikke å skulle bære korn eller frukt, ikke å være tilsådd jf. hvileland ...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt