Det Norske Akademis Ordbok

"det skje"

20 treff

  • skriveleif

    substantiv skrivefeil jf. taleleif, trykkleif ...
  • stammebrekk

    substantiv avbrukket trestamme ...
  • oljeberedskap

    substantiv beredskap med hensyn til oljebehov (brenselsbehov) under krigsforhold, beredskap når det gjelder tiltak for å avverge oljeforurensninger og oljekatastrofer ...
  • gravitere

    verb bevege seg (mot) på grunn av gravitasjon ...
  • never mind

    ...
  • ledsagelse

    substantiv det å ledsage(s), det å ledsage(s), det å la følges (av noe) akkompagnement jf. ledsage ...
  • cup

    substantiv lagturnering eller mesterskapskonkurranse etter utslagsmetoden (noen ganger med innledende gruppespill) ...
  • kallelse

    substantiv det å kalle(s), oppfordring nesten bare i sammensetninger, jf. bortkallelse, fremkallelse, innkallelse, det å kalle(s) til et embete, en stillingdet å kalle(s) til e...
  • stafett

    substantiv person sendt som ilbud, stafettpinne, lagkonkurranse hvor hver deltager gjennomfører en del av den totale distansen (i løp, ritt e.l.), jf. stafettløp, stafett...
  • bebudelse

    substantiv det å bebude(s), (gjengivelse av) bibelfortelling i Luk 1,26–32 om engelens budskap til Maria om Jesu unnfangelse ...
  • omslag

    substantiv det å slå om, (plutselig) forandre seg (til det motsatte eller i motsatt retning), noe som er slått om, lagt beskyttende om noe annet (som bøker, dokumenter ...
  • skje

    verb finne sted, jf. hende, bli gjort, utført (etter ønske, vilje, befaling e.l.), bli til del jf. vederfares, times ...
  • profil

    substantiv kontur, omriss, silhuett av en gjenstand, bygning, naturformasjon, omriss av en persons ansikt, fremstilt (tegnet, malt, meislet) fra siden, persons ansikt sett fra siden samling av k...
  • ulykke

    substantiv hendelse som volder stor skade (alvorligere enn uhell), jf. sammensetninger som bilulykke, dødsulykke, flyulykke, jernbaneulykke, skredulykke, togulykke, trafikkulykke, skadel...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • hver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen med betydningsverdi nær samtlige, all, enhver ...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt