Det Norske Akademis Ordbok

detektiv

Likt stavede oppslagsord
detektiv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; detektiven, detektiver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
detektiven
ubestemt form flertall
detektiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´t:ektiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk detective, avledet av detect 'oppdage, avdekke, avsløre'; se detektere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som arbeider med å etterforske ømtålige eller kriminelle forhold for private kunder
 | jf. privatdetektiv
EKSEMPLER
  • bli skygget av en detektiv
  • detektiven avslørte utroskapen
SITAT
1.1 
person som snuser i andres saker
SITAT
  • ironisk
     
    «… Jeg vet blant annet at dere har planlagt en Londontur sammen.» «Du verden, du verden. Og hva har så den lille detektiv greidd å få dedusert ut av det da?»
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
2 
særlig om utenlandske forhold
 tjenestemann ved kriminalpolitiet
EKSEMPEL
  • detektiven Sherlock Holmes
SITAT
  • leder av etterforskningsgruppen var Larry Wadkins, en jusutdannet detektiv på rask vei oppover i hierarkiet
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)