frembringelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; frembringelsen, frembringelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frembringelsen
ubestemt form flertall
frembringelser
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframbringelse
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til frembringe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å frembringe(s)
EKSEMPEL
-
frembringelse av støy
2
noe som er frembrakt
EKSEMPLER
-
jordens frembringelser
-
kunstneriske, skriftlige frembringelser
SITATER
-
meningen om [nevnte eventyr] var, at de som alle slige dine [Asbjørnsens] frembringelser gav meget friskt, kjækt og prægtigt(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 285 (1860) Jørgen Moe)
-
[tror De] jeg beskæftiger mig med at granske sådanne frembringelser?| slike bøker
-
Parthenon er verdens underverk, menneskeslektens høieste frembringelse
-
de eldste frembringelser vi kjenner av diktekunst, var avgjort ikke ringere i formkraft og uttrykksevne enn diktverker fra vår egen tid(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)