dipol
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dipolen, dipoler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dipolen
ubestemt form flertall
dipoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di:´pol]
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk
to motsatte, like store elektriske poler i kort avstand
fra hverandre (elektrisk dipol)
UTTRYKK
magnetisk dipol
(dannet ut fra en (ufullstendig) forestilling om at
magnetiske poler tilsvarer positive og negative elektriske ladninger)
magnetisk system med to magnetiske poler