Det Norske Akademis Ordbok

dissonans

dissonans 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dissonansen, dissonanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dissonansen
ubestemt form flertall
dissonanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disona´ŋs], [disona´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin dissonantia, avledet av latin dissonare; se dissonere
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 spenningsfylt, mindre velklingende intervall (som krever oppløsning i en konsonans, samklang)
 | jf. disharmoni
SITATER
  • grelle harmonier og slemme dissonantser
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 195)
  • [den nye komposisjonstype] søker å rendyrke dissonansens skjønnhet i farvens og klangens tjeneste
     (Aftenposten 1931/126/4/2)
  • hva dissonansen så å si hadde slått i stykker, det skulle konsonansen lege og gjøre helt igjen
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 218 1948)
  • Schönberg kalte sin nytenkning i musikken for dissonansens frigjøring
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • sekkepipas karakteristiske dissonans
     (Lars Elling Ved porten til stillhetens skog 112 2024)
2 
overført
 avvikende element i en ellers harmonisk helhet
; forstyrrende misforhold
SITATER
  • [en harpelyd] der løser skjebnens grelle dissonantser
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 171)
  • jeg lå der kraftløs og overveldet og følte hennes villighet og hennes pågåenhet som en dissonans i vår finstemte harmoni av begjær og forventning
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • et liv og et forfatterskap som ble mørkt, fullt av skjærende dissonans, voldsomme kast og stadige oppbrudd
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
UTTRYKK
kognitiv dissonans
psykologi
 (ubehagelig tilstand som oppstår når det er) misforhold mellom tanker og adferd
 | jf. kognitiv
  • kognitiv dissonans handler om hva som skjer når våre tanker (holdninger og kunnskaper) ikke samsvarer med atferden vår
     (Tonje Fossum Svendsen Psykologi 1 (2021) 95)