Det Norske Akademis Ordbok

doffen

47 treff

  • kokkefag

    substantiv utdannelse som gir fagbrev som kokk jf. konditorfag og kjøkkenfag ...
  • busenfreund

    substantiv hjertevenn ...
  • feilhusk

    substantiv (utslag av) det å huske feil jf. feilerindring ...
  • kjøttrett

    substantiv rett av kjøtt ...
  • kjøkkenstol

    substantiv stol til bruk i kjøkken ...
  • karamellsaus

    substantiv saus laget av karamell ...
  • nakkeknute

    substantiv hårknute i nakken, benfremspring på bakhodebenet (som feste for en del av nakkemuskulaturen og bindevevsbånd i nakken) jf. knute ...
  • stevnevitne

    substantiv offentlig tjenestemann som forkynner stevninger ...
  • spekekjøtt

    substantiv speket kjøtt ...
  • forbuske

    verb bli til busk ...
  • sukkerert

    substantiv dyrket varietet av ert med flate, søte belger som spises med frøene (ertene) i ...
  • regningsbud

    substantiv bud som går til kreditorer med regninger ...
  • reisepledd

    substantiv pledd til bruk på reise ...
  • trøsterik

    adjektiv rik på trøst ...
  • krøsus

    substantiv søkkrik person ...
  • reisefører

    substantiv (lokalkjent) person som fører, viser rundt reisende, håndbok for reisende, med nyttige opplysninger om et bestemt område ...
  • spansk

    substantiv spansk språk jf. kastiljansk ...
  • spleiselag

    substantiv fest, lag hvor de som deltar spleiser på utgiftene eller har med seg mat, drikke som alle kan dele, deling av utgifter (til bestemt formål, prosjekt) ...
  • beverte

    verb traktere med mat og drikke ...
  • gante

    verb fjase, flørte ...
  • velmaktsdager

    substantiv periode da noe(n) er i sin fulle kraft, periode da noe(n) har en solid økonomisk eller sosial posisjon ...
  • polis

    substantiv politimann, politi ...
  • sofa

    substantiv stoppet sittemøbel med rygg, for to eller flere personer jf. sovesofa, hjørnesofa, løybenk, divan, kanapé, sjeselong, ottoman ...
  • vrakgods

    substantiv gods, ødelagte deler, gjenstander fra forlist fartøy, havarert fly e.l., gods, vare skilt ut som ubrukelig, jf. vrak, samling av uheldige erfaringer, foreldede tenkem&...
  • beskue

    verb se (nøye) på, betrakte, dvele ved i tanken jf. beskuelighet ...
  • grønnsak

    substantiv plante som dyrkes som menneskeføde, person med sterkt nedsatt (fysisk eller mental) funksjonsevne ...
  • mulm

    substantiv (dypt, tett) mørke ...
  • tresk

    adjektiv listig, upålitelig klok, stridig ...
  • gem

    adjektiv grei, kjekk, hyggelig å ha med å gjøre, villig til å være med på noe, delta i noe morsom ...
  • fransk

    substantiv fransk språk ...
  • tysk

    substantiv tysk språk ...
  • engelsk

    substantiv engelsk språk, engelsk språk og litteratur som skole- og universitetsfag engelsk skikk og brukengelsk åpning, (lokal) regningsenhet for jordskyld (= 1/12 hud) ...
  • biff

    substantiv ubehandlet eller raskt brunet stykke av oksekjøtt, særlig mørbrad eller filet, matrett som i form ligner biff jf. hvalbiff, seibiff ...
  • heis

    substantiv innretning til transport av personer eller gods mer eller mindre vertikalt, jf. fjellheis, skiheis, personheis, vareheis, øvre hjørne på trekantet seil ...
  • koffert

    substantiv kasseformet beholder til å frakte personlige eiendeler i på reise, større kasseetui, jf. diplomatkoffert, gitarkoffert, piknikkoffert, stresskoffert, sølvk...
  • opptrekke

    verb som er trukket, dradd opp, med spent, opptrukket fjær e.l., åpnet tegne, trekke opp, stryke puss på mur (nedenfra og oppover), jf. opptrekkerbrett, ta for hø...
  • lokalitet

    substantiv sted med tanke på art, beskaffenhet, (geografisk) sted (samlebetegnelse for) rom i bygning, leilighet e.l. med tanke på art, beskaffenhet, plassforhold e.l. jf. lokale ...
  • rumle

    verb frembringe en rullende, hul lyd, frembringe hul lyd, murre, svire bevege seg med dump, rullende lyd ...
  • gås

    substantiv fellesbetegnelse for en gruppe store til mellomstore fugler i andefamilien med lang hals og forholdsvis lange ben, kjøtt, stek av gås jf. tamgås, tåpelig, dum...
  • vertinne

    substantiv kvinne som har invitert (og huser selskap, sammenkomst e.l.) og/eller er vertens kone, kvinne som kunngjør programsending i radio eller TV, jf. vert, programvert, kvinnelig h...
  • synder

    substantiv person som synder, har syndet eller lever i synd, person som har gjort en mindre forbrytelse, forseelse, gal strekfenomen e.l. som forårsaker en forseelse, uheldig utvikling e....
  • verdig

    adjektiv passende, god nok (for), som fortjener, har gjort seg fortjent til, anstendig og respektfull høytidelig, alvorlig ...
  • bo

    verb ha sitt (faste) tilhold, ha hjemmet sitt (på et sted), oppholde seg (hos eller på), finnes (hos eller i en person) ...
  • lomme

    substantiv flat pose av stoff, fastsydd på innersiden eller yttersiden av klesplagg, mindre rom i koffert, veske, lommebok e.l. jf. bukselomme, jakkelomme, vestlomme, innerlomme, ytterlomm...
  • virkelig

    adjektiv som tilhører, representerer, er uttrykk for den sansbare, håndgripelige, eksisterende verden eller tilværelse (og ikke bare tilhører, er uttrykk for dr&oslas...
  • dør

    substantiv passasje i vegg, mur, skap e.l. med hengslet plate som kan åpne og stenge passasjen, inngangsdør, utgangsdør flate av tre, jern, stål e.l. som dekker en d&os...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...

Viser treff 1 til 47 av 47 totalt