Det Norske Akademis Ordbok

domsmann

domsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´ms-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dómsmaðr
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, om tidligere forhold
 meddommer
SITATER
  • en fange uten bistand av forsvarer, uten domsmenn og dommere og jury
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 130 1970)
  • hvordan i alle dagers land og rike kan en mann som Hedin ha blitt med på å være domsmann i en domstol som skal dømme norske sjømenn?
     (Jon Michelet Blodige strender 131 2015)
2 
om eldre forhold
 person som har til oppgave å dømme på tinget, i retten
SITATER
  • siden skal lagmannen eller domsmennene avgjøre hvor fullkomment de mener det vitnesbyrdet er
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 149 2024)
  • idet faren kom nedover mindedes Eirik En som blev slæpt fra domsmand til domsmand
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 197 1927)
  • den kongelige domsmann
     (Torill Thorstad Hauger Måne over Eikaberg 347 1998)
  • nå sto ungjenta fra Tune foran de tre domsmennene i tukthusretten på Vang
     (Trygve Riiser Gundersen Haugianerne 615 2022)