Det Norske Akademis Ordbok

dusemang

dusemang 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdusemang, dusemange
nøytrum
dusemang
flertall
dusemange
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`s:əmaŋ], [dusema´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk doucement (adverb), avledet av doux (femininum douce); jf. dus
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest i predikativ bruk
 ute av vigør
; utilpass
EKSEMPEL
  • barnet hadde feber og var dusemang
SITATER
  • [storpurka] var saa ducement og vilde ikke æde
     (Hans Aanrud Fortællinger I 103 1923)
  • han fik ogsaa blodbrekning nogen ganger og saa i det hele dusement ut
     (Gabriel Scott Ferdinand 164 1937)
  • jeg synes du virka helt dussemang
     (Bjarne Rønning A-laget 17 1988)
  • var moren ennå dussemang?
     (Toril Brekke Sara 419 2001)