Det Norske Akademis Ordbok

"drive jakt"

15 treff

  • jaktløyve

    substantiv løyve, tillatelse til å drive jakt jf. jaktkort, jaktlisens ...
  • jaktlisens

    substantiv lisens, tillatelse til å drive jakt jf. jaktkort ...
  • jaktrettighet

    substantiv rettighet til å drive jakt ...
  • jaktberettiget

    adjektiv berettiget til å drive jakt (i et visst område) ...
  • jaktrett

    substantiv (ene)rett til å drive jakt (på et visst område, jf. rett, rettsregler som gjelder for jakt jf. rett ...
  • jakttur

    substantiv tur, utflukt for å drive jakt ...
  • jaktbar

    adjektiv som man kan (pleier å) drive jakt på ...
  • pelsjeger

    substantiv jeger som lever av å drive jakt på pelsdyr ...
  • jaktform

    substantiv måte å drive jakt på ...
  • dyregård

    substantiv innhegning som er innrettet til fangst av ville dyr, gård, farm, anlegg til å holde dyr i ...
  • jakte

    verb drive jakt på, jf. jeger, prøve å få tak i, prøve å oppnå (noe) ...
  • troppe

    verb troppe på, troppe av, troppe inn, troppe opp ...
  • jakt

    substantiv det å oppspore (og forfølge) og felle dyr (særlig pattedyr eller fugl), jakttid, tur, ekspedisjon for å jage vilt, jaktselskap, jaktrett, leting jf. spilljakt...
  • veide

    verb drive jakt, fangst på (vilt, fisk, havdyr), fange, nedlegge og drepe (vilt), jage, søke etter, holde tilsyn, øye med skjære opp og/eller ta ut innvollene (...
  • jage

    verb drive jakt på, drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet jf. jakte, veide, forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt, oppspore og for...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt