Det Norske Akademis Ordbok

drunte

drunte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdruntet, druntet, drunting
preteritum
druntet
perfektum partisipp
druntet
verbalsubstantiv
drunting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dru`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt drunta, drynta, drönta, drömta 'somle; gå og slenge', og dansk dialekt drynte, drønte 'somle; gå og slenge'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 somle
; ta det med ro
; gjøre seg det makelig
SITATER
  • hvorledes det var eller ikke, saa havde han druntet der saa længe, at dyrene begyndte at vaagne og ruske paa sig
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 56)
  • det var godt å gå og drunte
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 61)
  • efter middag vil han gjerne drunte litt paa en sofa
     (Tidens Tegn 1924/233/12/4)
  • svarte fugla [sitter] og drunta før de fyk ut på rov
     (Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 95 2008)
     | i sangen «I novemberlys»
2 
dialektalt, om ku
 utstøte en dempet og langtrukken lyd
; drunne
SITATER