ductus
substantiv
BØYNINGen; ductusen, ductus 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ductusen
ubestemt form flertall
ductus
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du´ktus]
ETYMOLOGI
fra latin ductus, til ducere 'føre, lede'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
utførselskanal fra visse kjertler
2
paleografi
penneføring (i skrift)