Det Norske Akademis Ordbok

ea

7 treff

  • ær

    substantiv (særlig hunn av) ærfugl jf. ærbolt, ærstegg, ærkonge og ekall ...
  • dununge

    substantiv dunkledd fugleunge som ikke har fått fjær ...
  • ekall

    substantiv ærfuglhann ...
  • brytning

    substantiv det å bryte(s), det at e-vokal blir brutt til (opprinnelig) ea, eo under påvirkning av en trykkløs a, u i neste stavelse (f.eks. gammelnorsk hjalpa, hialpa til for...
  • rede

    substantiv tilholdssted for visse dyr, skålformet leie, tilholdssted, hvilested, rugested for fugl, laget (av fuglen) av materialer som strå, kvister, mose, tilholdssted, skjulested,...
  • små

    adjektiv som har ubetydelig størrelse, dimensjon eller omfang, som er i sped, ung alder, som har forholdsvis beskjeden utstrekning i tid eller rom, som inneholder, utgjør en lite...
  • finger

    substantiv en(hver) av de ytterste delene av menneskehånden, jf. tommelfinger, pekefinger, langfinger, ringfinger, lillefinger, fellesbetegnelse for de ytterste delene av forlemmene hos a...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt