ebransjere verb MODERAT BOKMÅLebransjerte, ebransjert, ebransjering preteritum ebransjerte perfektum partisipp ebransjert verbalsubstantiv ebransjering FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ebraŋʃe:´rə] ETYMOLOGI fra fransk ébrancher, avledet av branche 'gren' BETYDNING OG BRUK beskjære ; kviste
