ekklesiast
substantiv
BØYNINGen; ekklesiasten, ekklesiaster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekklesiasten
ubestemt form flertall
ekklesiaster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eklesia´st]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin ecclesiastes 'forkynner', Ecclesiastes 'Forkynneren', navn på bok i Det
gamle testamentet (tidligere kalt Predikerens bok), fra gresk ekklesiastes 'taler', avledet av ekklesia 'forsamling'; jf. ecclesia
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
geistlig person
; forkynner
SITAT
-
med ekklesiasterne foran sig, grubler han [dvs. paven] over det som ikke er overtrumfet av verdens største genier: aa være enkel!(Arbeider-Politikken 07.02.1922/6)