edikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ediktet, edikter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ediktet
ubestemt form flertall
edikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[edi´kt]
ETYMOLOGI
fra latin edictum 'kunngjøring', substantivert perfektum
partisipp av edicere 'fremsi,
kunngjøre'
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i antikkens Roma
magistrats (især pretors eller edils) kunngjøring av hvilke
regler vedkommende vil følge i sin embetstid
SITAT
-
Theodosius’ edikt om kristendommen som statsreligion
2
om eldre forhold
forordning, bestemmelse, utstedt av en offentlig myndighet,
særlig av en enevoldshersker
SITAT
-
der blev [i Paris] utferdiget et edikt i juli 1618 som straffet forøverne strengt(A-magasinet 11.01.1930/7 Justus Anderssen)
UTTRYKK
det nantiske edikt
(etter fransk l’édit
de Nantes)
forordning av 1598, utstedt i Nantes av Henrik IV av Frankrike
til sikring av de franske protestantenes rettigheter
-
opphevelsen av det nantiske edikt i Frankrike 1685(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 100 2012)