Det Norske Akademis Ordbok

estanciero

estanciero 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; estancieroen, estancieroer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
estancieroen
ubestemt form flertall
estancieroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[estansie:´ro]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk estanciero, avledet av estancia
BETYDNING OG BRUK
om sør-amerikanske forhold
 eier av en estancia
; godseier