eikværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eikværingen, eikværinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eikværingen
ubestemt form flertall
eikværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`kværiŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Eiker i Buskerud