Det Norske Akademis Ordbok

ekspeditør

ekspeditør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ekspeditøren, ekspeditører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekspeditøren
ubestemt form flertall
ekspeditører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekspəditø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk expéditeur, avledet av expédier 'ekspedere'; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
person, firma som besørger vareforsendelse, billettsalg e.l.
 | jf. speditør
2 
person som betjener butikk-kunder
 | jf. ekspeditrise
SITATER
  • ekspeditøren tok varene ut og slo prisene inn for hånd på det gammeldagse kassaapparatet
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • i skoavdelingen [på kjøpesenteret i Berlin] så jeg bare ekspeditriser, i dressavdelingen hadde det vært bare ekspeditører
     (Dag Solstad 16-07-41 88 2002)
  • «Fargen er vidunderlig», sier ekspeditøren til en dame som prøver et par blå bukser
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)