forpuffe
verb
MODERAT BOKMÅLforpuffet, forpuffet, forpufning 
preteritum
forpuffet
perfektum partisipp
forpuffet
verbalsubstantiv
forpufning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårpu´f:ə]
ETYMOLOGI
etter tysk verpuffen 'eksplodere, gå opp i røyk'
BETYDNING OG BRUK
kjemi, brannfag
forbrenne raskt, nesten eksplosjonsaktig