ekstremitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ekstremiteten, ekstremiteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekstremiteten
ubestemt form flertall
ekstremiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekstremite:´t]
ETYMOLOGI
fra fransk extrémité, av latin extremitas, til extremus 'ytterst'
BETYDNING OG BRUK
1
det å være ekstrem
; ytterlighet
SITAT
-
ingen nasjon i verden har frembragt så mange ekstremiteter innen de forskjellige kunstretninger som Frankrike(Bergens Tidende 04.02.1932/2)
2
anatomi
(bevegelig) kroppsdel (f.eks. arm eller ben hos menneske,
finne hos fisk)
| jf. overekstremitet, underekstremitet
SITAT
-
dårlig blodsirkulasjon i nedre ekstremiteter